En opplevelse i tid og tradisjon
Hjertlig velkommen til Verksgården. Mer enn 100 års historie sitter i veggene i denne flotte bygningen som var Meråker Smelteverks representasjonsbolig. Verksgården er en bygning med mye sjarm og med vakker utsikt til fjell og skog. Her kan man slappe av i flott natur og la roen senke seg mens takene flyr. Området, med nærhet til fjell, vidde, skog og vann er også viktig i historien om norsk industri.
Verksgården er et selskapslokale som åpnes på bestilling. Bygget er opprettholdt i samme stil som ved bygging, og har stort sett alt originalt inventar fra 1929. Verksgården er laget for sosiale sammenkomster, med «bli-kjent-sone og matsal, og passer godt for 10 – 60 personer. I tillegg til lukkede lag, inviterer vi til temakvelder. Det være seg tradisjonell kost på feit-tirsdag eller en flere retters viltmeny på høstens fangst.
Vi ønsker å gi dere den gode opplevelsen, og vil gjøre alt vi kan for at dere skal få en uforglemmelig opplevelse. Vi vil skjemme dere bort med våre tradisjonsrike retter laget av førsteklasses råvarer høstet primært rett utenfor "stuedøra". Mer kortreist mat får du ikke. Her serveres mat tilberedt med mye kjærlighet av mennesker som elsker det de driver med. For din skyld kan vi også by på god drikke som er satt sammen med maten som serveres. Sett deg ned med en god bok eller nyt en bedre middag. Fjellbukse eller smoking, jegergryte eller flerretters meny, det er op til deg. Hos oss er du alltid velkommen.
Kopperås Historie
Industrimannen Ole Haugan kjøpte Merakergodset og startet bygging av Meraker Brug og Carbidfabrikk og kraftstasjon i 1898. Den første fabrikken i Kopperå startet produksjon i år 1900. Fabrikken ble dobbelt så dyr som planlagt, og prisene på karbid sank til det halve, slik at bedriften gikk konkurs allerede samme år. Etter det ble fabrikken drevet et par år på leiebasis, men det kom nye konkurser til den allerede umoderne fabrikken. A/S Meraker Elektriske kraft og Smelteverk Ble startet som selskap i 1904. Selskapet leide fabrikken av Meraker Brug. De to selskapene var knyttet til hverandre fram til 1929. Fabrikkens vekst første til stor byggeaktivitet med bygging av Fjergendammen, ny kraftstasjon og ny fabrikk. Kopperå fikk butikk, skole, postkontor, forsamlingslokale, arbeider- og funksjonærboliger og i 1936 – kirke. Dårlige tider gjorde at Meraker Brug solgte smelteverket til Union Carbide & Carbon Corporation i 1929.
A/S Meraker Smelteverk gikk inn i gode år på 30-tallet, som ga ny kapital, vekst og utvidelser med stor byggevirksomhet. I 1935 startet produksjon av et nytt produkt, silisium. Ellers produserte de karbid, ferrokrom og ferrosilisium. I krigstiden ble verket underlagt tysk forvaltning, da det var et amerikanskeid selskap med stedlig norsk ledelse på plass. Og det var varierende produksjon med tap. I etterkrigstiden ble det ny oppgangstid med nye investeringer og byggeaktivitet. Rundt 1950 var det ca 600 ansatte her. Smelteverket var nå hjørnesteinsbedriften Meråker kommune var avhengig av. I 1961 ble verket ble knyttet til samkjøringsnettet, og fikk dermed bedre tilgang på elektrisk kraft. Nye ovner ble bygd i 1965 og 1972, bl.a. ovn 22, som er verdens største i sitt slag. Det ble bygd et røykrenseanlegg som reduserte forurensningen fra produksjonen betydelig. Det la senere grunnlaget for et nytt hovedprodukt – microsilica.
I 1981 overtar Elkem bedriften fra Union Carbide. Vi gikk inn i vanskelige tider i åttiåra som til slutt førte til nedleggelse i 1991. I 1991 står bygda samlet om verket. Sammen gjøres det en iherdig innsats med mange parter involvert og bedriften reiser seg igjen. Støttefunksjonene outsources, og det etableres et fellesskap i Næringsparken.
